"Bitch, don't kill my vibe"

Så sitter jeg her igjen, på gutterommet hjemme i fødebyen, med eksamenskjøret på pause i ett par dager. Denne gangen er det Kendrick Lamar som står for motivasjonsmusikken. Noe litt annet enn for noen år siden da det var Blink-182 som hadde fått i oppgave å kurere kjærlighetssorgen min.

Jeg har, åpenbart nok, brukt ganske mye tid de siste to dagene på å tenke. Legge litt mental strategi, rydde opp i det mentale livet mitt og få tankene over på noe annet enn Frøken X (ikke den prostituerte det skrives om i media, FYI).

Så jeg har grublet. Grublet på hva som egentlig er den beste måten å komme seg videre fra ett mentalt slag i trynet som det at jenta du har hatt mer enn ett godt øye til i flere måneder og år (ja, det er faktisk snakk om år her) har funnet seg en annen type enn deg. For at det er enn solid knyttneve mitt i det mentale ansiktet er det liten tvil om.

For det første har mye av prosessen for min del bestått av å faktisk få opp øynene for hvor håpløs tankegangen min angående hele situasjonen har vært. For jeg skal, i etterpåklokskapens lys, innrømme at hodet mitt, tankegangen min og hele innstillingen til situasjonen rundt "X" har vært ganske så merkelig og urasjonell. For det å ha såå sterke følelser for noen man har sett så sjeldent og som bor ett helt annet sted burde jo egentlig jeg ha sett før at var håpløst. Men jeg levde jo i håpet om at hun skulle forbli singel til jeg skulle hoppe videre på mastergrad og flytte på meg.

"Flytte på meg". Det er der det ligger. I den setningen ligger hele grunnen til at det aldri kunne bli noe mer mellom meg og "X". Jeg kunne selvfølgelig ha flyttet. Hoppet av studiene i Oslo og begynt i en annen by i stedet. Men, jeg gjorde det ikke. Grunnlaget burde egentlig være ganske klart. Jeg ville ikke flytte fra det jeg mener er en helt herlig tilværelse i Oslo, med gode kamerater, hobbyer, skole og alt jeg egentlig har i Tigerstaden til fordel for en by der jeg nesten ikke kjenner noen og hvor det egentlig bare er fin en måned i året. Det her kan det selvsagt argumenteres for at vitner om lite baller og en tilfredshet med det kjente og kjære. Det skal jeg slett ikke argumentere i mot, da jeg er glad i stabilitet. MEN, og det er ett stort men her; Jeg ville ikke bytte ut alle mulighetene jeg har i Oslo for en jente. Jeg har såpass mye tid bak meg i forelskelser og følelsesliv at jeg vet at nesten alle jenter kan erstattes på en eller annen måte. Det som ikke kan erstattes, er livet og mulighetene jeg har i Oslo.

Nå er vel jeg det man juridisk sett kan betegne som inhabil når det gjelder å vurdere hvorvidt egne avgjørelser er riktige eller ikke. Men jeg håper og tror at jeg tok det riktige valget da jeg valgte Oslo og gjengen, livet og mulighetene jeg har i Tigerstaden fremfor en usikker fremtid, om det i det hele tatt hadde blitt noen, med Frøken X i en annen del av landet. Det er hvertfall det jeg må fortelle meg selv i den situasjonen jeg er i nå. For nå skal jeg bruke frustrasjonen og irritasjonen jeg opplevde kvelden 9.mai til å bygge meg selv på nytt igjen. For sånn som jeg er i dag, er ikke bra nok. Faen heller, det eneste jeg vil her i livet er jo å vinne.

Sunn tankegang? Jeg vet ikke helt, men man må bare finne sin egen vei ut av "uføret". Dette er min.

Så som Kenrick sier; "bitch, don't kill my vibe.."

Closure

Når en dør lukkes, åpnes det en annen?

Jeg fikk meg en relatrivt ubehagelig overraskelse i går. Kom over en post på face og ** er i ett forhold med en annen. Yay..Her har jeg vandret rundt med følelser for jenta i to år, gitt utrykk for dem og gjort alt jeg kunne på den avstanden vi befant oss, også får jeg det der smelt i ansiktet. Det suger, men det gjør desverre livet en gang innimellom, noe jeg har fått erfare ganske mange ganger nå.

Men i stedet for å grave meg ned i sorg, iskrem, papirlommetørkler og trist musikk skal jeg bruke det slaget jeg fikk i ansiktet i går som en vekker. Nå kan jeg endelig legge fra meg alle forhåpninger om at det noen sinne kommer til å bli noe mer. Jeg er mentalt fri, og det føles ærlig talt JÆVLIG deilig!

Ups n' downs

Denne helgen har vært særdeles merkelig. Helt fra jeg fikk telefonen fra en kompis klokken halv 11 på fredag kveld om at jeg skulle pelle meg tilbake til hjembyen med første toget dagen etter fordi vi skulle lane har det vært rart. Hvorfor? Det kommer vi til.

Jeg har hatt 4-5 uker +- som har vært ganske så fantastiske. Eksamenstiden gikk på skinner sånn rent resultatmessig. Jenta jeg har referert til i tidligere innlegg, eller som man på mange måter kan si hele bloggen egentlig handler om, hadde begynt å vise interesse igjen. Jeg fikk en godt betalt sommerjobb med mange flotte medarbeidere. Livet var egentlig veldig allright.

Men, det å ha det såpass godt i lange perioder fører alltid med seg ett par ulemper. For man glemmer fort at livet ikke bare byr på oppturer. Nå skal jeg ikke gjøre dette til ett superdepressivt innlegg om hvor jævlig livet er, for det er det laangt i fra. Livet er egentlig ganske så fantastisk, og litt av grunnen til at jeg skriver dette er jo i selvterapi. Som dere sikkert har skjønt nå, så snudde denne positive perioden litt i helgen. Uken som har gått har jeg jobbet kveldsvakter, noe som medfører lite tid til annet enn trening og jobb, da de aller fleste andre av mine venner jobber normale timer..Det er vel kanskje her problemet rundt sist kveld ligger: sulteforing på sosial kontakt.

I tillegg har to av mine beste venner fått seg en bedre halvdel. Flott for dem, de er fantastiske personer begge to, og kjærestene virker superkule (en av dem er en felles veninne som jeg vet er gull). Problemet? Kombinert med litt store mengder med øl og akevitt førte det til at jeg tok en telefonsamtale. En telefonsamtale som hadde rekyl fra helvete. Jeg gråt litt, ble veldig dyp og sa kanskje mer enn jeg burde ha gjort på enkelte områder. Og sendte en melding jeg ALDRI skulle ha sendt. Tilbakefall, big-time!

Så, hva gjør jeg nå? Jeg satser på at metoden jeg kjørte sist gang jeg tabbet meg ut med samme jente fungerer like bra som sist. Jeg skal være kald, flaky og relativt care. Målet for uken er rett og slett å være så care som overhodet mulig. På den måten håper jeg at jeg klarer å skape litt usikkerhet hos henne om hvor hun har meg. Fortsetter det sånn som sist kveld er det game-over, kanskje for alltid.

1000 kilo lettere

Puh, endelig er tankene mine på plass. Og her kommer hvorfor:

Jeg møtte veninnen jeg har postet om så mange ganger før to ganger denne uken. Første gang var onsdag morgen, på en spontan café-date nede i sentrum før jeg skulle på skolen. Der og da ble det litt rart. Det var kanskje ikke så rart, det var tross alt første gangen på nesten to år at vi møttes face-to-face.

Andre gangen var i dag. Nå var stemningen litt mer løssluppen, og det var veldig mye enklere å lodde stemningen for meg. Så, jeg prøvde å bruke fysisk berøring, push-pull og egentlig bare være en generellt kul kar, noe jeg forsåvidt nailet. Allikevel følte jeg ikke noen av de følelsene jeg trodde jeg skulle føle, noe som egentlig var veldig godt, fordi det nå er mye enklere å klarne tankene og gå videre. samtidig merker jeg at jeg ikke hadde hatt noe problem med å hoppe til sengs med henne, men et var null romantiske følelser inne i bildet. samtidig er jeg ekstremt glad i henne som venn.

Så litt kjipt var det, men samtidig var det veldig godt å få en bekreftelse på hvordan kjemien mellom oss virkelig er. Jeg føler meg 1000 kilo lettere og klar som faen for første helg i påskeferien!

27.mar.2012

Hah, dette går jo strålende..Okay, jeg skal offisielt begynne å bruke bloggen litt igjen.

Meen, mens jeg allerede ligger våken kan jeg jo oppdatere litt om hva som har skjedd det siste halve året:

- Jeg har kommet meg gjennom 1, snart 2 semestre med økonomistudier

- Jeg er blitt DJ (som forøvrig fører med seg veldig mange morsome situasjoner, kommer mer om det en annen gang)

- Jeg har fått en shitload med nye studiebuddies og andre venner

- Jeg er fortsatt opphengt i frk. one-itis.

Kort og godt. Den siste der er egentlig ett evig styr med følelser på og av og av og på, noe jeg håper jeg kan få ordnet på ved å bruke bloggen som alternativ terapi..Anyways, treffer henne på fredag, så da bør jeg bli litt klokere på hvor jeg har henne.

Men nå skal ett stk. trøtt student ta kvelden. I morgen må jeg få orden på livet mitt igjen, komme meg tilbake i mindsettet jeg var i for to år siden..Pure out!

06.aug.2011




On jealousy..

Det å være sjalu er ingen god greie. Det fører ingen ting godt med seg. En sjalu person føler seg ikke bra, og det å vise sjalusi er vel av mange blitt betegnet som en ganske grei indikasjon på desperasjon. Noe jeg forsåvidt er ganske enig i..

Men, så var det dette med følelser da. For det er ikke alltid man kan styre sine følelser, noe jeg har fått smertelig erfare de siste dagene. Jeg trodde vel at jeg var kommet sånn halvveis over frøken "avstand" som jeg har skrevet sykt mye om i det siste, men på mange måter så føler jeg at jeg har lurt meg selv til å tro det. For jeg føler vel egentlig ikke at jeg er helt kvitt de følelsene jeg hadde for henne en ganske god stund. I ettertid så kan jeg jo banke hodet i bordet, gi meg selv ett par bitch-slaps i ansiktet og se i speilet, riste på hodet og spørre meg selv hva faen jeg holdt på med som tillot meg selv å utvikle følelser for en person jeg som sagt ikke har møtt mer enn én gang edru. Men som sagt, det er ikke alltid man kan styre sine følelser.

Men over til poenget, for jeg trodde som sagt at jeg var over henne, men det viser seg da ikke å stemme helt 100%.. For, jeg vet at hun har en annen fyr på gang. Eller, egentlig er det vel ikke så seriøst som det den setningen kan få det til å virke som, det er vel mer en uskyldig sommerflørt. Du vet, av typen vi alle har en gang i blandt, der man koser litt og kysser litt, men aldri drar det helt ut. Hun har jo sagt selv at hun ikke helt vet om det er noe som skjer bare fordi det er koselig, og det er jo helt fair. Jeg mener jeg har jo også mine "svin på skogen" (selv om jeg egentlig ikke synes det er en uting) når det gjelder å rote med eller sove sammen med jenter som egentlig bare er veninner, og som aldri kommer til å bli noe mer enn det. Dessuten, hvem er jeg til å bestemme hva hun skal foreta seg eller ikke, vi er jo som tidligere nevnt bare veldig gode venner.

Det som plager meg, er dog at jeg merker litt halvveis tendenser til sjalusi hos meg midt oppi det her. Det er kanskje ikke så rart, med tanke på den forhistorien jeg har liggende noen år bak i livet mitt, men allikevel så liker jeg ikke helt at de tendensene er der. Mulig det skyldes at jeg selv ikke har hatt den typiske sommerflørten (akkurat det skyldes mange ting), eller rett og slett det året jeg har lagt bak meg. Og selvsagt, det at jeg hadde ganske sterke føleser for jenta..

Det jeg finner positivt med situasjonen er allikevel at jeg ikke har blomstret ut i full sjalusi, slik jeg hadde gjort for noen år tilbake. Jeg klarer å gi hvertfall litt faen, og det er en god ting? Det viser at jeg har forandret meg..Og det var jo egentlig målet med det hele i begynnelsen! Og dessuten, jeg mereker jo at følelsene forsvinner mer og mer for hver dag som går..Men rent seksuelt, så må jeg innrømme at det nok aldri kommer til å gå helt over. Og jeg har satt meg ett mål akkurat der, så lenge det ikke ødelegger noe vennskap.

Neinei, gutt...

Okey, jeg må få orden på livet mitt igjen!

Ting går fremover med alt jeg har skrevet om nedenfor, men jeg må slappe meg selv litt akkurat nå. Jeg lever nemlig i en boble for tiden, i og med at jeg flytter til Oslo neste helg. Jeg har begynt å ta lett på det sosiale livet mitt igjen, og av erfaring har vel egentlig bare det ført dritt med seg, i form av at jeg ikke er i stand til å skape nye sosiale bånd når jeg beveger meg inn i nye omgivelser (les: bytte av studiested).

Så, i morgen er det sosialisering som er 1. pri, uansett!

Måtte bare få det ut, sånn at jeg har noe skriftig å kunne pushe meg selv med, i og med at det mentale er HELT andre steder om dagen..

Fuck this..!

Okey, fikk noen dager på hytten på fjellet til å tenke over situasjonen nå, og jeg har kommet frem til at jeg gir f i frøkenen jeg har hatt interesse av i snart ett år..Du vet, hun jeg hooket opp med på Tryvann. Uannsett, jeg vil fortsatt ha henne som venn, for hun er kanskje den beste venninnen jeg har, og en av de personene i verden som vet mest om meg, men det var bare på tide å legge alt av andre følelser bak seg, i og med at det aldri kommer til å bli noe mer enn ett avstandsforhold (i beste fall). Virker som om hun er av samme oppfatning, så da er det forsåvidt greit..

 

Ellers så har jeg også funnet litt tilbake til den jeg var i fjor sommer..Which is a good thang!

Tilbakefall!!

Okey, det er snart ett år siden jeg skrev her sist, kanskje mest av alt fordi jeg ikke har hatt tid, men også fordi jeg ikke har følt det helt store behovet for å skrive noe som helst. Militæret tok INSANE mye tid og krefter av meg, og det kjennes ut som om jeg la igjen en god del av sjelen min oppe i nord..

Grunnen da, til at jeg sitter bak pc'en og skriver er at jeg har opplevd ett aldri så lite tilbakefall i løpet av det siste året. Jeg har forandret meg på veldig mange positive måter, noe jeg tror forsvaret skal ha mye cred for, men jeg er ikke helt den personen jeg var mentalt sett før innrykk. Klesstilen gikk til hundene mens jeg var i nord, noe jeg forsåvidt har klart å rette ganske greit opp igjen i, men fortsatt, ikke helt på g igjen enda.

Også var det det med mindset og damer da..For, dama som jeg beskrev i den siste posten min, skal ikke til Oslo, men til Bergen og studere. Begge synes det er kjipt, men then again, jeg kan jo ikke begynne å forandre planene mine på grunn av en jente jeg har møtt to ganger, en av dem edru..Det syke er dog at jeg tenker ekstremt mye på henne, kanskje litt i overkant, selv om vi faktisk er hverandres beste venner. Jeg blir lett sjalu når hun forteller om at hun rotet med en av sine venner (selv om det bare var uskylig morro) og jeg klarer egentlig ikke tanken på det. Hjelpen er dog å tenke at ingen av de hun møter på noen måte kan være like bra som meg, men igjen det sårer..

Men jeg håper dette egentlig bare er en fase der jeg er litt deppa. Jeg har hatt det før, og uroet meg for korte svar på meldinger, men alt har til slutt gått bra...Nå kommer hun sannsynligvis på besøk om ett par uker, og da er planen å vise intensjoner og være en a-some person, for det er klin fuckings umulig å holde seksuell spenning oppe i ett år bare ved hjelp av telefon..Det funker bare ikke..

Vel, rotete og jævlig ble det her, men det får bare være...Nå må jeg få tankene vekk fra dama for ett øyeblikk...

Les mer i arkivet » Mai 2013 » Juli 2012 » Mars 2012
hits